Nils Edvard Olsen Ringset
Fra heftet ‘Jul på Sunnmøre’ kan det siteres fra minneord av Ivar Grøvik:
‘Mangt og meget kan sies om det vidtfavnende arbeidet til N.E.Ringset, og om alle interessene hans. Han var en av de mest aktive samfunnsborgerne på Sunnmøre i de siste 50-60 årene.
Det vil føre for langt å nevne alle de lag og sammenslutninger han arbeidet aktivt i. ...
Han ble født på Ringset 2. November 1886 og døde 11 feb 1976. Døpenavnet hans var Nils Edvard, men selv skrev han vanligvis N.E. Ringset. Han var ikke odelsgutt, men da flere av brødrene hans reiste til Amerika, ble det til at han tok over farsgården i 1917. I mange år drev han bygningsarbeide ved siden av gården.
Ringset fikk ungdomsårene sine rundt 1905 og i de nærmeste årene etter. Det gikk en nasjonal stemningsbølge over landet og denne rev mange unge med. Ringset kom med og han fikk en spore til aktivt samfunnsarbeide som varte livet ut.........
I historien til Møre Folkehøyskole står han som en av de mest trofaste vennene skolen har hatt....Helt til det siste fulgte han våkent med i arbeidet ved folkehøyskolen. Det gledet ham meget når skolen var i fremgang....
I ungdomsårene til N.E. Ringset kunne bygdeungdommen lite komme sg ut på skoler. Men mange fant da en god skole i ungdomslaget, og Ringset var mellom disse. Det hadde vært dannet lag i Liabygda sist i 1890-årene, men det sovnet bort. I 1907 ble laget startet igjen og da kom N.E. Ringset med for alvor. Han ble en av de mest drivende kreftene kaget har hatt, bl a med ti års formannstid. Laget gjorde ham senere til æresmedlem.....
Det gikk ikke lenge før ungdommen på Sunnmøre ble oppmerksomme på Ringset. Sunnmøre Frilynde Ungdomssamlag tok tidlig til med organisert idrettsarbeide og dannet etter en tid et eget idrettslag. Høsten 1917 ble Ringset formann i dette laget, og da Sunnmøre Skikrets ble dannet noe senere, fikk Ringset formannshvervet der.
Fra høsten 1917 var han også med i styret for ungdomssamlaget og formann der fra 1920. Fra 1925 var han også med i styret for Norges Ungdomslag....... Da ungdomssamlaget tok opp tanken om en husmorskole for nordre Sunnmøre, gikk han aktivt inn for det. Lyngvin husmorskole i Valldal kom i gang fra 1921....Etter krigen var det et slitmed å få skolen i stand igjen med navnet Sunnmøre Husmorskole. Da fylket tok over skolen i 1950, fikk Ringset Borgerdådsmedaljen i sølv for det samfunnsgagnlige arbeidet han hadde gjort.....
Tanken om et museum våknet i flere sist i 1920-årene. Men de våget ikke tenke lengere enn til et samarbeide med Ålesund Museum. Da forslaget om dette ikke fikk stemmer nok på årsmøtet i Ålesunds Museum våren 1931, våknet viljen til dåd hos flere, og ikke minst hos N.E. Ringset. Alt samme kvelden kalte han sammen til et møte på Gjestestova, et møte som ga full enighet om å gå inn for et Sunnmøre Museum. På møtet ble Ringset valgt til den første formannen....Mange vil fortsatt minnes at Ringset styrte åpningsstevnet for museet i 1949.
I forbindelse med dette kan vi også nevne at Ringset var med og dannet Sunnmøre Historielag i 1909.....
Nils Ringset kjente skogsaken som en av de store hjertesakene sine. Gjennom hele livet stred han for skogreisingen i bygdene våre. Dette førte han videre fra ungdomslagene til styret både i Møre og Romsdal Skogselskap og i Det Norske Skogselskap.
Men skogen skulle ikke bare reises i vårt land. Frendefolket på det skogfattige Island burde også få skog. .... Ringset gjorde flere ferder til Island og gikk sterkt inn for å få til skogplantingsferder både til og fra Island. Dette arbeidet ble påskjønnet av Islendingene. Først fikk Ringset Den Islandske Falkeorden og senere i 1968 gjorde de ham til hedersmedlem av det islandske skogselskap....
I disse dårlige årene omkring 1930 begynte sunnmørsindustrien å gro frem Ringset så her at de små virksomhetene trengte en hjelpende hånd. Han la i veg og fikk dannet Småindustrikontoret i Ålesund og var senere formann der i mange år. Han var også i flere år både styremedlem og formann i Landssentralen for Småindustri.
Han viste tidlig interesse for politiske spørsmål og fra 1919 var han med i Stranda
kommunestyre. Der kom han til å være med i mange år og var ordfører 1937-1941. I krigstiden viste han sterkt nasjonalt sinnelag og var en av de første ordførerne i Møre og Romsdal som Nasjonal Samling kvittet seg med. Fra våren 1945 og året ut var han atter å finne på ordførerplassen.
Politisk hørte han hjemme i Venstre og i mange år arbeidet han aktivt i partiarbeidet der, bl a som formann både i krets- og fylkeslag. Mange mente at han burde komme på Stortinget, men andre skjøv fra. Aktive menn og kvinner må alltid finne seg i å møte motmenn. I dag kan en vel si at Ringset hadde alle vilkår for å bli en av de som ruvet på tingbenken, og at det nok var et tap både for fylket og landet at han ikke nådde dit.
I flere år var han med i fylkesutvalget og i styret for fylkesbåtene.
Ringset kjente seg kallet til arbeide både i faglige og økonomiske bondesamlinger. Han kjente det også som en kjær plikt å bruke yrkestitelen bonde. Han så det verdifulle i å samle seg til felles tak. Møre Felleskjøp hadde ham som styreformann i 30 år.