Fra arikkelen “Gjørtleren på Jøråshaugen i Skogn” av Johannes Gunderse.
(Kfr. Årbok 1995 for Levanger Historielag)
“.....Året er 1842. Det midlertidige oppholdsstedet er Olstad, en plass under gården Lynum. Datoen skal ha vært 27. Juni. Det var fem i tallet; Christian Andersen Holm, hans kone Andrine Enge og de tre barna Ane, Arne og John.
Christian var født 6. Jan 1801 på Holme gård i Fåberg. Andrine var født 1. Juni 1812 på Enge gård i follebu, Gausdal. De tre barna var født i Fåberg h.v. i 1835,1837 og 1839.
Det kan være greit å få klart hva som var grunnen til at en som var eneste sønn på en gård brøt opp og la ut på en reise på 45 mil, med kone og tre mindreårige barn.
Det som betydde alt for ham var at han hadde sitt håndverk som han var kvalifisert til å drive og der hans kunnskaper var gode nok. Og så var det dette, at i Lillehammer-området var det så mange som drev det håndverket at det var, for å bruke nåtidens uttrykk, ikke ‘marked’ stort nok.
I tillegg til det som nå er sagt skulle det passe å nevne at det i statsarkivet i Trondhjem skal finnes et dokument som viser at : ‘Christian Andersen Holm er tilflyttet Skogn for å drive gjørtler profesjonen’. Dette må kanskje forstås slik at det måtte en form for bevilgning til for å drive virksomheten, samtidig som gamle håndverkslover (laugslover) ennå hadde noe virkning. I hvert fall hadde det vært bestemmelser om at man måtte ha fast oppholdssted.
Christian flyttet i 1843 til gården Jørås med sin familie, hvor han ble husmann og i tillegg drev sitt verksted. Denne plassen ble kalt Jøråshaugen.
Jeg har en avskrift av en husmannsattest som er skrevet på Jørås, datert 19. Desember 1854. Den er undertegnet B. Jørås. Der står det:
‘Foranstående vilkår vedtages av meg på alle punkter. Christian Andersen.
Til vitterlighet: C. Lynum, M. Norman.’
Til slutt står det: Den er blitt læst i retten på månedstinget for Verdalens, Skogns og Åsen Tinglag på tingstedet Brosveet den 11 oktober 1855.
Gjørtlervirksomheten kom etter hvert i gang på Jøråshaugen. De saker som ble laget var mortere, lysestaker og mindre ting. Dette ble så omsatt ved at Andrine reiste til Trondhjem med det. Noe ble antagelig solgt i det nære distrikt.
Det er blitt spurt om han også støpte store gårdsklokker. Svaret må vel være nei, for det kunne vel ikke la seg gjøre bl a på grunn av plassforholdene.
Etter at de var kommet til Trøndelag, øket barneflokken til åtte og det lettet selvsagt ikke leveforholdene...........
Men hva er så en gjørtler? Og hva omfattes av dette begerpet? - Det er et håndverk som regnes å tilhøre smedfaget. Gjørtleren er messingsmeden og hans materiale er messingen. For å få den ønskede glansen i lysestaken, klangen i bjella, ville det bero på evnen til å forstå hvilken blanding råstoffet måtte bestå av. Kunnskap på dette feltet hadde avgjørende betydning for kvaliteten av det ferdige produkt.......
Til slutt er å nevne at begge døde på Jøråshaugen. Andrine den 11 desember 1866. Christian den 13 juni 1867.”